Helgens intervhuobjekt er styremedlem i NSF, Thomas Robertsen.
Tromsø-mannen har en lang fartstid i norsk sjakk og var nylig i Reykjavik
sammen med sin gode venn Sven Wisløff Nilssen. Der vandret de i Bobby
FIschers fotspor. God fornøyelse med intervjuet!
1.Dine tanker omkring Tromsø SK.A) Refleksjoner rundt dine
unge år som sjakkspiller i Tromsø. Stemning, andre ting du vil
kommentere… B) Tromsø SK i dag og videre.
1A. Jeg kom inn i sjakkmiljøet da jeg fylte 13 år. Vi var en stor kompisgjeng
som begynte samtidig. Brødrene Røyset, Jussi “Formannen” Pedersen,
Jon Kristian Nordrum og Torbjørn Brundtland. Når det gjelder sistnevnte
sluttet han etter noen måneder og satset i ung alder på musikk. Det spørs
om sjakken gikk glipp av et større talent. Torbjørn startet med musikk og
utgjør i dag den ene halvdelen av elektronika-bandet Røyksopp. Jeg husker
at det var et voksent miljø og jeg hadde definitivt ikke fortsatt om jeg ikke
hadde hatt gode kompiser rundt meg. Vi gikk på samme skole og spilte
plutselig sjakk døgnet rundt. Jeg husker at Jan Sigmund Berglund hilste
pent og ønsket oss velkommen første gang vi turde oppsøke klubben
. Han var den gang, som han alltid har vært og fortsatt er, svært ivaretakende.
Sven Wisløff Nilssen begynte omtrent samtidig og sammen
med Frode Bull Jæger som var veteran allerede da, utviklet vi et stadig
tettere og bedre ungdomsmiljø.
Frode var allerede da fantastisk til å stille opp, trene unge talenter og gi
råd. Sven ble raskt klubbens og Nord-Norges beste spiller og viste veien
rent sportslig. Av inntrykk kan jeg huske blandingen av klorlukt
(sjakklubben holdt den gang til ved siden av Alfheim svømmehall)
og røyklukt (ja, det var lov til å røyke i lokalet i 1987!).
1B) Tromsø sjakklubb er det naturlige flaggskipet i Nord-Norge og
Tromsø er, slik jeg ser det, om ikke sjakk-Norges hovedstad, så i alle
fall et av de sjakklige tyngdepunktene her til lands. Tromsø by
vokser i stor fart og Carlsen, sjakk-OL, et økende studentliv, er
alle komponenter som gjør at klubben og sjakkinteressen stadig
blir større. Rent sportslig håper jeg klubben og sjakkmiljøet ikke
er mett på internasjonale erfaringer og større arrangementer. Vi
skal ha Landsturneringa i 2016 og jeg håper vi etter hvert kan få til
en årlig internasjonal turnering. I takt med all OL og planleggingen
rundt det har Tromsø også fått til et flott NTG-miljø. Jeg håper alle
gode krefter vil bidra slik at det tilbudet vil være bærekraftig i mange
år fremover. Ekteparet Maxim Turov og Irina Turova er svært viktig på
trenersiden og det å ha to så sterke sjakkspillere i byen har økt
interesen blant mange, ikke minst blant klubbens unge talenter og
litt mer avdankede mesterspillere. Jeg håper de vil bli boende i byen
i mange år. Det samme håper jeg for ressurspersoner som Christian
Grundekjøn. Han er en av flere som må trekkes frem for å beskrive
hvordan sjakkmiljøet gjennom de senere årene har utviklet seg slik
her i byen. Christian har jobbet utrettelig med å lære sjakk til byens
skolemiljø og jeg tror at han egenhendig må ha lært minst 1500 barn
og ungdommer.
I tillegg har man kapasiteter som supertrivelige Frode Bull Jæger, og
en av verdens hyggeligstesjakkpersonligheter og entusiaster, evigunge
Jan Sigmund Berglund. Trond Romsdal, Ulf Hansen, Marianne Lund,
Hans-Henry Jakobsen, Lena Halvorsen, Anniken Vestby og Audun
Pedersen er også eksempler på folk som har gjort utrolig mye for
miljøet gjennom de siste årene. Flere av disse har også engasjert
seg veldig i barnesjakkmiljøet og Tromsø sjakklubbs ungdom er i dag
en av landets største og mest veldrevne sjakklubber for barn og unge.
Tromsø har i flere år markert seg stort på jentesiden med flere store
talenter. Men gutta kommer etter. Både Håvard Skageseth, Endre
Machlik, Benjamin Halvorsen og Tor Fredrik Kaasen er eksempler på
spillere som allerede er veldig gode og som snart vil dominere klubben
sportslig. Jeg legger også inn et lite varsko om to 9-åringe talenter
blant guttenesom jeg personlig tror vil bli veldig, veldig gode om få år.
Det er Torbjørn Valvåg og Mathias Lind Schouten. Det gror godt i TSK
for tiden og når gamle travere som brødrene Røyset har fått fart på
brikkene igjen, så har også klubben gjort tidenes prestasjon i Eliteserien.
Hadde stormester Turov slått Kjetil Lie i siste runde, hadde TSK fått
bronsen. Men neste år blir vi minst like sterke. Da håper jeg også at
flere av de unge talentene får brynt seg mot god motstand på høyeste
nivå. Det inspirerer og motiverer.
2. Du var nylig i Reykjavik for å vandre i Bobby Fischers fotspor.Hvordan opplevde du
oppholdet på Sagaøya? Islands fremtid som sjakknasjon? Hvilke tanker
gjør du deg om det?
Jeg hadde en flott tur til Island med Sjakkfantomet, Sven Wisløff Nilssen. Turens formål
er foreløpig litt hemmelig, men vi vil være der for å inspireres til senere
prosjekter. Det var selvsagt veldig spesielt å besøke noen av de mest kjente
plassene hvor Fischer oppholdt seg etter at han kom tilbake til Island i 2005.
Det var trist å besøke grava hans utenfor Selfoss, en god times busstur fra
Reykjavik. Det mest oppmuntrende med turen var nok å se plassene som var
viktige for VM-matchen i 1972. Spillehotell, arena m.m. Sven og jeg hadde
rikelig anledning til å filosofere i lag og vi var vel enige om Fischer fikk et
trist endelikt og må ha vært ganske ensom i Reykjavik. Vi må huske på at dette
var en mann som hadde bodd i flere av verdens store metropoler som Tokyo,
New York, Los Angeles, Budapest osv. Etter 2005 var han prisgitt islendingenes
gunst og måtte leve resten av livet på Island uten mulighet for å kunne reise
andre plasser.
Jeg er dypt imponert over alt islendingene får til og blir gode på. De er jo
minst to hakk bedre i Norge i fotball og har også dominert andre idretter som
håndball. Rent sjakkhistorisk og kulturelt har jo Island også helt andre og større
tradisjoner enn Norge. Jeg ser ingen grunn til Island ikke skal fortsette å produsere
store sjakktalenter og fremtidige stormestre. Sjakkinteressen er stor og på meg
virket det som om den jevne islender var både sjakkinteressert og bevisst
landets rolle i sjakkhistorisk sammenheng.
Det var også morsomt å møte Magnus Carlsen på Keflavik på vei hjem. Det
var noe symbolsk over det.Vi dro for å bli bedre kjent med Bobby Fischers
historie på Island. Alt det er likevel fortid. Nå heter kongen Magnus Carlsen og
han vil helt sikkert dominere like mye som Fischer etter hvert.
3.Ditt favorittminne på sjakkbrettet
3) Jeg har tidligere sagt at det antagelig var da Jon Kristian Røyset vant det
avgjørende partiet mot Stig Tjomsland i kvalifiseringsmatchen til Eliteserien
for noen år siden. Matchen mot Nordstrand endte 3-3, men siden vi vant
på toppobordet var plutselig bohemklubben Team Bjørnsen klar for eliteserien.
Et annet morsomt minne var for noen få år siden da jeg spilte for Vadsø og
vi tapte en kvalifiseringsmatch til eliteserien mot Black Knights. Etter matchen
dro begge lagene over på en pub rett overfor OSS sine lokaler og skålte
og fortalte røverhistorier ut i de små timer.Tapet ble raskt glemt, men en
utrolig hyggelig stemning mellom lagene. Et herlig sjakkminne. En passant
kan nevnes at vi sensasjonelt klarte remis på de tre øverste bordene. Trond
Walseth var den som ødela etter (et fullt fortjent) tap mot Sheila på fjerdebord.
4.Andre hobbyer enn sjakken?
Jeg er nok litt kjedelig sånn. Er glad i klassisk musikk og krimlitteratur.
Leser ganske mye.
5..I midten av april starter Gashimovs minneturnering. Hva tenker du om den
turneringen?
Jeg gleder meg vilt til den turneringa. Mange unge og uredde spillere, men jeg er sikker
på at Kong Carlsen ordner opp og vil fortsette å gi oss spenning og god underholdning.
6.Hvilke tanker har du om kvinner og sjakk?
Dette er et tema jeg er opptatt av. Jeg mener at vi her til lands må gjøre alt vi
kan for å tilrettelegge for utvikling og rekruttering av jente og kvinner innen sjakken.
Personlig er mitt mål å få være med å arrangere internasjonale turneringer for norske
jenter og kvinner i Nord-Norge om ikke lenge. Jeg mener også at Norge burde gått foran
som et godt eksempel med tiltak for å stimulere interessen for jenter og kvinner i sjakken.
Det gjøres veldig mye bra allerede,både i mange klubber og miljøer, men også nasjonalt
i form av for eksempel “Jentebrigaden”.
Jeg synes forsåvidt også det er pinlig at jeg sitter i et Sentralstyre som ikke har fått til å kvotere
inn minst en jente eller kvinne på eliteserielagene. Andre nasjoner gjør dette og lignende tiltak
med stor suksess. Får man en følelse av å bli satset på så kommer selvsagt også gode resultater.
Norge har et lite, men sterkt miljø. Vi så det senest i OL da kvinnelandslaget gjorde sin beste
prestasjon noensinne. Damelandslaget fikk noe støtte og trening i forkant, men slett ikke nok.
Tenk om vi for eksempel kunne få til et lag bestående av kun jenter og kvinner i eliteserien. Jeg
vet at de beste spillerne trives i sine respektive klubbmiljøer, men om det var interesse for det
blant kvinnene selv hadde det vært en spennende idé. La de spille mot god motstand i en hel
sesong. Dette kun vært et godt promoteringstiltak for jenter og kvinner og sikkert spennende
også for sponsorer.
Men dette handler selvsagt ikke bare om de beste spillerne og elitemiljøet. Minst like viktig
er hvordan vi skal få flere jenter til å begynne med sjakk og ikke minst fortsette i miljøet.
Da krever det ressurspersoner som forstår hvordan man får dette til og også en vilje til
å gjennomføre trivselstiltak som virker. Denne viljen må komme fra toppen i norsk sjakk og
forplante seg ut i hele organisasjonen. Her er det mange klubbmiljøer som har gode erfaringer
å bidra med.
7.Hvem tror du blir VM-utfordrer i 2016? Hva slags sjanser har i dine øyne
denne utfordreren mot Magnus?
Jeg har lenge tenkt at det blir Fabio Caruana. Han er uredd og har vist at han kan
hamle opp med Magnus i enkeltpartier. Nå er jeg ikke like sikker. Caruana må over
et alvorlig stort hinder i kandidatturneringa. Klarer han den vil han være en sterk utfordrer.
Samtidig har Magnus allerede ervervet seg stor matcherfaring og er rett og slett uhyre god.
En formidabel oppgave å slå i en VM-match,men magefølelsen sier at det blir Caruana.
8.Din favorittspiller gjennom tidene? Hvorfor?
Det må være Bobby Fischer. Hans enmannskorstog mot hele det sovjetiske
sjakkimperiet er den største prestasjonen i sjakkhistorien. Han gjorde omtrent alt alene
og var svært målrettet gjennom flere år. Jeg liker også godt partiene hans som har en slags
renhet og planmessighet som er vanskelig å forstå og beskrive. Han hadde også en utrolig
vilje til å vinne hvert eneste sjakkparti.
9.Favorittmat.
Det må være taco på fredagskvelden med barna mine.
10.Favorittprogram på tv.
Jeg ser nok mest serier for tiden og ser de fleste på lange nattevakter. Gode psykologiske
thrillere er blant favorittene av filmer. Har ikke noen spesiell favoritt blant tv-programmer.
11.Hva var din favoritturnering i tiden som aktiv spiller?
Jeg har spilt en rekke turneringer i Italia og det er alltid koselig. Men da jeg ennå
var litt aktiv så var Politiken Cup i København en favoritt. Flott turnering i en flott by.
12.Hvordan ser en perfekt helg ut for deg?
En perfekt helg tilbringer jeg sammen med barna mine. Den eldste er så voksen nå
at han sikkert ikke synes det er like morsomt å tilbringe en hel helg sammen med far,
men vi later som han orker det. Taco og hygge på fredagskvelden. En rolig cafétur eller utedag
lørdag. Hjemmelaget pizza hvor alle bidrar er også av de hyggeligste
stundene i mitt liv. Rolige timer på sofaen eller brettspill tilhører også en god helg.
13.Hvem/Hva ville du hatt med deg på en øde øy?
Begrunn hvis du synes det er nødvendig
Det er sikkert litt egoistisk å ønske barna med seg på en øde øy, de burde jo strengt
tatt slippe å dele fars tragiske skjebne. Men måtte jeg for eksempel velge en sjakkspiller
hadde det vært interessant å få en del alenetid med Garri Kasparov. Se for deg en Kasparov
som etter få dager er lut lei av at jeg henger rundt han og vil spile lynsjakk.
14.Ditt forhold til Nordnorsk sjakkliv. Tanker omkring sjakkmiljøene i Nordland, Troms og Finnmark.
ser dessverre at det er enkelte byer og klubber som nesten har ramlet helt av sjakk-kartet.
Bodø har nesten ligget brakk i flere år, men er vel på bedringens vei nå. Det har dessverre vært
nokså labert i Helgeland og Salten sjakkrets gjennom mange år. De har blant annet ikke klart å
få til en kvalifiseringsturnering og dermed ikke klart å sende lag til Nordnorsk lagfinale siden
Vår Herre gikk i knebukser. Det er trist, men jeg har håp om at de ulike klubbmiljøene får et
kraftig oppsving der i tida som kommer.
I Troms og Nordre Nordland er det fortsatt ok miljøer i tradisjonelt sterke klubber som Harstad
og Narvik, men jeg har inntrykk av det svinger og at man i veldig stor grad er avhengig av at
enkeltpersoner drar lasset år etter år. Morsomt at det er etablert sjakkmiljøer både i Vestvågøy
og på Sortland. Sortland arrangerer jo blant annet en artig og godt besøkt turnering. Håper virkelig
at de holder trykket oppe og klarer å holde medlemsmassen oppe.
I Finnmark er det vel Alta som er den største og sterkeste klubben. Alta er jo også blitt en av
Nord-Norges største byer og er i rivende utvikling ellers. Jeg har likevel et håp om at man også
får fart på miljøene i både Vadsø, Vardø og Kirkenes. Tradisjonelt solide sjakkmiljøer som har fostret
gode spillere.
15. Hvilke turneringer kommer du til å spille fremover?
Jeg er i ferd med å gjøre et nytt come-back. Jeg skal begynne å gå mer i klubben og håper
på å få spilt en del lyn og hurtigsjakkturneringer fremover. Regner med at jeg også får til en
klassisk sjakkturnering eller to o løpet av året.
16.Tanker om Internetts betydning for sjakken…
Internet har selvsagt en enorm betydning for sjakken. I dag kan jo unge mennesker bli
stormestre uten å ha åpnet en sjakkbok. Store sjakkservere, databaser, instruksjonsvideoer
m.m. Alt er på Internett og det er vanskelig å huske tilbake til en tid uten at man kunne slå
ihjel noen timer på ICC med bullet. For egen del synes jeg den mest spennede utviklingen
er hvordan internett har bidratt til å formidle sjakk globalt. Det var ikke så mange tilskuere
under sjakk-OL, men flere titalls millioner på nettet. I dag kan man sitte hjemme i stua og
følge med live på de største turneringene, en helt fantastisk utvikling.
17. Hva tenker du omkring betydningen av barnesjakk? Eget forhold til dette…
Jobbing med barn og unge er noe av det viktigste i sjakk i dag. Uten aktiv
rekruttering vil sjakkinteressen snart dale igjen. Jeg har selv bidratt i for liten grad, men
er i alle fall i gang med å trene to unge talenter i dag. Det er morsomt og lærerikt.
18.Hva driver du med om 10 år?
Det synes jeg er vanskelig å svare på. Kanskje jeg holder på med sjakk i en eller annen
form, gjerne som forfatter 🙂
Da er det bare å takke Thomas for at han tok seg tid til dette intervjuet. Fremover blir
det trolig noen utenlandske intervjuobjekter.