I dag kom den triste meldingen om at Paul Johansen (t.h.) er gått
bort 61 år gammel etter kort tids sykdom. Paul kom inn i sjakkmiljøet
i Moss tidlig på 1970-tallet og har vært der siden. Han var en farverik
person som heldigvis for sjakkmiljøet i Moss valgte å bruke mye av sin tid og
begavelse til beste for sjakklubben. Helt fra starten av var det klart for
alle at her hadde man å gjøre med en fighter i ordets rette forstand.
Paul hadde mang en tøff fight over brettet og ofte kunne han snu svært
vanskelige stillinger. Jeg husker aller best da Paul vant klasse 1 under
NM i Kristiansund i 2001. Han fightet som et dyr og snudde flere tapsstillinger.
Her kom ordtaket “Du tror det ikke før du ser det” klart til syne for
alle. Fra 2000-tallet var Paul opptatt med prosjektet å gjøre Moss
til en toppklubb. Det lyktes med hjelp av en del innleide stormestre,
entusiastiske unggutter og trofaste klubbslitere. Moss vant eliteserien
i 2009 og spilte Europacup den samme høsten. Uten Paul hadde
disse begivenhetene vært umulige.
De senere årene så jeg selv mindre til Paul, men jeg minnes vår tur
til påsketurneringen i Norrköping 2013 der vi snakket om sjakk, golf og
andre av livets utallige hendelser. I fjor sommer leverte Paul sin kanskje
beste turnering noensinne under Xtragon Chess Open i Danmark. Han slo
en rekke tittelspillere og var svært nær en IM-norm. Paul snakket om å komme
tilbake dit senere, men slik gikk det ikke. Jeg vil også med glede
huske tilbake til våre samtaler i fjorårets Karlstad Open. Det føles
uvirkelig og svært vemodig å ikke skulle se Paul igjen, men det er
dessverre realitetene. Tankene går til Ingun, sønnen Kristoffer og
resten av familien.Hvil i fred, kjære Paul!
Paul Johansen er død
13 kommentarer
Et meget flott minneord til en sjakkspiller som har satt sine markante spor etter seg.
Det var leit å høre. Så altfor tidlig. Virker som han fikk en ny vår på sjakkbrettet de siste årene. Kondolerer til de pårørende og de berørte.
Dette var leit.
Jeg så Paul senest under maratonlynet i september. Han fullførte ikke turneringen, og var nok da merket av sviktende helse.
Så vidt jeg kjenner til utrettet Paul en god del utenom brettet også, i sentrale posisjoner i Moss. Mange har nok mye å være ham takknemlig for.
Fine ord om en person som har markert seg både på brettet og gjennom sitt arbeid for sjakken.
Kondolanser til hans nærmeste familie og andre som kjente ham og stod han nær.
Vi var veldig lei da vi hørte om din død
Vi kommer til å savne deg veldig.
Vil alltid huske deg med respekt Paul.
Kondolerer til de pårørende og de berørte.
Dette var bare trist, men et meget flott minneord. Dette for meg bare til å tenke kos dere med sjakken og vet aldri hva morgendagen og neste trekk blir. Kondolerer til de pårørende og de berørte.
Lykke til med NM i 2018 Moss og trist at Paul ikke fikk oppleve dette på hjemmebane (selv om det spilles i Sarpsborg)
Dette var trist å høre. Kondolerer til familien og hele sjakkmiljøet i Moss.
Paul og jeg spilte to tøffe partier i eliteserien (et tap, en seier). Jeg har alltid vært imponert over hans kreative og oppfinnsomme spill, og den reelle spillestyrken og forståelsen var etter min mening langt over ratingen. Derfor var jeg ikke spesielt overrasket da han slo til en meget sterk prestasjon i Danmark i fjor. Mot meg spilte han mange trekk jeg ikke hadde tenkt på engang. Selv i det ene partiet da jeg var på vei mot seier fant han på masse krumspring. Å spille mot ham var som å få elektriske støt med jevne mellomrom.
Etterpå diskuterte og analyserte han gjerne partiet med stor glede, som en eldre mann som nyter sin tobakk. Slik er en ekte sjakkspiller.
Jeg hadde en diskusjon med Paul utenfor brettet den avtalte 3-3-kampen mot Oslo Schakselskap i eliteserien. Men det handlet i realiteten mest om motstanderen gjorde noe åpenbart galt for å skaffe en av spillerne sine en tittel. Det var utrolig imponerende at han klarte å sikre Moss et gull i toppserien, det er jo nesten like naturstridig som det Nils Arne Eggen leverte til byen i sin tid. Og jeg oppfattet at det var noe han var meget stolt av – med rette.
Trist beskjed å få. Mye glede sammen med sjakk i barne- og ungdomsår. Etterhvert noen hyggelige treff på golfbanen. Paul var god i det meste, og opphav til mye humor. “Rørt knott skal knottes”.
Trist å høre en veldig god man jeg kondolerer til de pårørende
Sjokkerende og trist beskjed! Jeg ble kjent med Paul tidlig på 70-tallet, og han var alltid en fryktet motstander på sjakkbrettet, for alle. Fulgte hans innsats på nært hold i fjorårets Xtracon Chess Open med stor glede og inspirasjon! Kondolerer.
Dette var en trist og uventet hendelse, og jeg vil kondolere til hans nærmeste og bekjente.
Jeg traff Paul første gang under NM for skolesjakk i Langesund i 1971, da jeg var 14 år og spilte på laget til Langesund ungdomsskole og Paul var 15 år og spilte på laget til Hoppern ungdomsskole.
Mitt lag hadde vært rimelig suverene i Telemark dette året, og vi trodde at vi var svært gode, men det var inntil vi møtte laget fra Moss. Alle spillerne på Hoppern imponerte, men det var kun Paul jeg husket spesielt etter denne turneringen. Han hadde gitt meg et solid inntrykk som person og som den beste sjakkspilleren jeg noen gang hadde møtt innen skolesjakk.
Jeg kuttet dessverre ut som aktiv sjakkspiller da jeg var ferdig på ungdomsskolen, men 42 år senere, i 2013, våknet min aktive sjakkinteresse igjen. Jeg hadde en kamerat som spilte i Moss sjakklubb og han kunne fortelle meg at Paul fortsatt var der og var en av klubbens beste spillere. Selv om jeg kunne melde meg inn i hvilken som helst klubb i Oslo hvor jeg bor, så valgte jeg heller Moss for å kunne spille i en av landets beste klubber, samt kunne treffe igjen den beste sjakkspilleren jeg hadde møtt i min ungdomstid. Det første jeg gjorde da jeg møtte opp i Moss sjakklubb var å hilse på Paul og fortelle han det jeg skriver her, og han husket godt NM i 1971.
Hvil i fred Paul.
Leit å høre. Paul var blant dem jeg var sikker på kunne tåle alt. Vi har kjent hverandre siden 70-tallet, og han var en personlighet det formelig vokste anekdoter rundt – om Paul syntes det så gøyalt ut, kunne hans atferd likne en form for sosial risikosport – eller noe i den duren. Men moro ble det.
Det er litt leit å se at en av de andre som kommenterer bruker plassen til å trekke fram sitt eget gamle nag i forbindelse med en episode han tydeligvis ikke forsto noe av, og der det var han selv som oppførte seg utilbørlig. Han har tydeligvis hverken forstått eller evnet å la det gå. Hadde han det, ville han beklaget hva han selv gjorde – eller i alle fall tiet.
Men tilbake til Paul: En slik minnespalte er ikke stedet for å gjengi anekdotene – men jeg håper noen har vett nok til å samle en del av dem. For Paul var mer fargerik enn de fleste, og var derfor bokstavelig talt en berikelse av sjakkmiljøet. Han var den som var lengst unna “nerdestempelet” som ikke-sjakkspillere forsøker å gi oss sjakkspillere.
Det var et fint minneord om Paul Johansen. Jeg husker ham som en sympatisk mann med sans for humor. Det virket som han trivdes med sjakken og å være i sjakkmiljøet. Kondolerer til familien og til de som stod ham nær.