Gode ønsker for Korchsnoi, det har vært spennende å følge ham gjennom et langt sjakkliv på brettet. !

Ja, for Korchnoi var sjakk selve livet. Det er utvilsomt tøft for han å miste evnen til å dyrke dette spillet på et nivå som er akseptabelt i den tiden han har igjen. Men vi vet jo at Boris Spassky er på bedringens vei etter et alvorlig slag for noen år siden, så jeg ser ikke bort fra at også Kortchnoi har en rekke år igjen.
Korchnoi tilhørte de absolutt ypperste i verden i hele perioden fra 1962 til 1981 og over et 20-års perspektiv mener den anerkjente statistikeren Jeff Sonas at Korchnoi er historiens 5. beste sjakkspiller ut fra resultater målt i et 20-års tidsrom. Bare verdensmestrene Kasparov, Karpov, Lasker og Alekine måles foran. Dette er altså ikke synsing fra Sonas, men anvendt matematikk basert på alle kjente turneringer og matcher gjennom historien.
Korchnoi regnes for den aller sterkeste spilleren som aldri ble verdensmester etter 2. verdenskrig – foran sterke kandidater som Keres og Bronstein. Korchnois lodd innen sjakken var at i sine aller beste år måtte leve i skyggen i skyggen til to av sjakkhistoriens aller største. Bobby Fischer og Anatoly Karpov.

Enig i dette Joachim,
Korchnoi beste shoot på VM-tittelen var midt på 60-tallet og det faktum at han ble syk akkurat da gjorde sjansene hans til VM-gull dårligere. Men historien er full av slike stories. Mest tragisk er kanskje skjebnen til Harry Nelson Pillsbury som døde bare 33 år gammel av syfilis uten å ha fått noen VM-match mot Emanuell Lasker selv om han var innen topp-3 over mange år. Pillsbury slo igjennom i prestisjefylte Hastings 1895 og i følge Kasparov ville han tvunget frem en VM-match mot Lasker hvis han også vant St. Petersburg 1896 der han ledet klart halvveis. I stedet fikk han sterk migrene og turneringen ble ødelagt… Innbyrdes score mot Lasker var 5-5 og en VM-match ville blitt en spennende affære.
Ellers er vant jo Korchnoi det siste strekket 3.5 – 0.5 mot Karpov mot slutten av matchen i 1978 før Karpov slo tilbake i 32. matchparti og vant slik at han også vant matchen (første til 6 seire, stillingen var 5-5…). Så veldig jent som du poengterer. Det morsomme med denne matchen er jo hvordan Korchnoi presser frem seirene sine i lange sluttspill der Karpov går ned. Alle de tre siste seirene til Viktor den grusomme kom på denne måten i instruktive sluttspill mot den såkalte sluttspillkongen Karpov 🙂

Takk for det Joachim. Alltid en glede å diskutere sjakkhistorie med en kjenner som deg!
Ja, Korchnoi hadde absolutt sine sjanser og det faktum at denne matchen var så jevn gjør det enda mer uforståelig for meg at enkelte i fullt alvor kan hevde at Karpov 3 år tidligere kunne gitt selveste Bobby Fischer kamp om VM-tittelen. Sannheten er at Fischer i 75 ville vært noe slikt som 75 elopoint fetere enn Karpov og han ville laget laupskaus av godeste Anatoly. Fischer var lenger foran sin egen samtid enn noen annen i sjakkhistorien og Karpov var faktisk svakere enn både sin forgjenger og sin arvtager selv om han er en av de store i sjakkhistorien selv.
Så nå tar vi juleferie Joachim, så regner jeg med å se deg engasjert tilbake under Wijk aan Zee 2013 som fort kan bli en højdare!

Nei, Fischer vaklet aldri i sin tro på at han var best. Det er helt sikkert. Grunnen til at det ikke ble en VM-match i 75 var nok flerdelt. Fischer var utvilsomt mettet etter suksessen i 71-72 og ikke like sulten lenger. Han hadde også viktige krav til FIDE sett fra en vestlig synsvinkel. Husk at spillere som Spassky og Karpov levde på statslønn, det gjorde aldri Bobby. Tvert imot måtte jobbe inn hver krone, og han fant det rimelig at rammene rundt sjakk på toppnivå sto i stil med arbeidet han nedla. I 1972 ble VM-matchen reddet av en rik engelsk adelsmann som la tunge pund i premiepotten. På generelt grunnlag ønsket Fischer å heve sjakkens anseelse og ingen andre i historien har betydd mer enn han akkurat på dette feltet.
Jeg er enig i at det var urimelig med et tittelforsvar på scoren 9-9 i stedet for å komme først til 10. Uansett synes jeg best av 24 matcher er helt streit – også i vår tid. Skjønner ikke greia med at alt skal gå fortere for å være moderne. Tror også Fischer hadde akspetert først til 10 seire om forhandlingene eller gikk smidig – han aksepterte det i 1992.
Uansett så var vel det som felte Fischer i 75 at han etter VM-matchen ikke fant den respekten og de mulighetene han drømte om at VM-tittelen skulle gi. På videoer på YouTube kan en se han bli hyllet i både Sør-Amerika og Washington på ulike mottakelser – men det var dessverre en kortvarig og sporadisk berømmelse. Hverdagen kom fort for Fischer og da sto ingen store sjakk-utfordringer i kø for han. Det fantes ikke en serie av Super-turneringer som i dag. Ingen Linares, Grand Slam-finale eller ei storturnering i New York der han kunne vise alle i hjemlandet hvem som var best i verden. Jeg er overbevist om at Fischers liv ville sett helt anderledes ut om han hadde fått bedre muligheter i disse få kritiske årene av sitt liv.
I stedet fanget Church of God han opp. Fischer var en ensom ulv på leting etter noe som ga mening i tilværelsen og flyttet inn i tilknytning til dette tros-samfunnet og betale dem dyre dommer for mambo jambo, dermed skled han lenger fra det miljøet som virkelig stimulerte han – sjakk-miljø og det gikk bare en vei – nedover.
Likevel skal vi huske at Fischer bevarte en enorm spillestyrke i mange år etter 1972. Kasparov hadde på 80-tallet en score mot Spassky på bare 8-8… Da var Spassky alt langt over primen sin. Fischer på sin side gruset en Spassky på topp i 1972 med hele 12.5 – 7.5 i avgjorte spill. I 1992 knuste han igjen Spassky med 10-5 i avgjorte partier. Mest Kasparov slet, knuste Bobby!
Kasparov snakket nedlatende om partikvaliteten til Bobby i 92. I stedet burde han kanskje kikket på noen av alle tapene hans selv sto til i 1990 matchen mot Karpov – der Karpov pussig nok ikke fikk ballen i mål tross en mengde sjanser. Fischer var tross alt nesten 50 år gammel og hadde vært borte fra sjakken i 20 år. Likevel spilte han et strålende førsteparti som en Magnus Carlsen i dag ville smil fra øre til øre om han selv hadde spilt! Også andrepartiet var det klasse over med svart helt til en sliten Bobby spilte bort et klart vunnet sluttspill i ett trekk. Vel, det har Kasparov også gjort – f.eks. i VM-matchen mot Short. Forskjellen er at Spassky så feilen, Short overså den. Ellers er 11 matchparti der Bobby leverer et ving-offer i siciliansk alt i åpningsspillet, et av mine favorittpartier fra matchen og 7.b4! må jo bare glede et sjakkhjerte når det følges opp med aggressivt angrepsspiller álla Fischer!

Ja, jeg er skråsikker på Fischer sin fortsatte styrke i 75. Tror vi begge er enig i at Karpov ikke på noe tidspunkt i sin karriere ville gruset firkløveret Larsen, Taimanov, Petrosian og Spassky på det sykt imponerende settet Fischer gjorde. Karpov tapte i 1975 mot Ulf Andersson med de hvite brikkene og spilte en serie remiser mot 2500+ folk som Fischer ville laget lapskaus av. Husk det.
Hva den virkelige årsaken til Fischer sitt VM-nei i 1975 får vi aldri vite. Jeg er likevel sikker på at det var en rekke faktorer inne i bildet. Fischer var en kompleks person og på dette tidspunktet var han labil. Likvel fryktet han ingen på sjakkbrettet – hans ego har intet sidestykke i sjakkhistorien noe en ser på en rekke sitater og YouTube intervjuer.
Alltid en fornøyelse å diskutere gamle VM-matcher med deg Joachim og du har mange gode poenger og minner fra disse klassiske og herlige sjakk-kampene. Karpov burde jo gruset Kasparov med svart i 4. matchparti der han hadde 4 sammenhengende fribønder det vare var å lose inn til seier i sluttspillet. Dessverre bukket han i stedet i tidsnøden slik at Kasparov holdt dette partiet til remis. Uansett ble det jevnt og Kasparov vant jo bare 12.5 – 11.5.

Joachim,
Larsen-matchen evner til å imponere meg og da særlig andrepartiet der Fischer var svart. De psykologiske undertonene i dette partiet knekte Larsen som ble liggende 2-0 under. Han var jo på toppen av sin karriere i årene før denne matchen og vant deres siste innbyrdes oppgjør i 1970. Likevel ble han kasteball. Han ble aldri den samme etter smerten Fischer påførte han!
Men selvsagt enormt sterkt å gruse Petrosian slik. Den solide posisjonsspilleren som banket Kasparov to ganger så sent som på 80-tallet. For meg er det et absolutt poeng at Fischer har en dundrende høyere score mot folk som Spassy og Petrosian til tross for at Kaspy møtte dem i høy alder…
Karpov kunne fort blitt Kasparovs banemann – matchene i 87 og 90 var mye jevnere enn mange vet selv om matchscoren sier mye… Egentlig litt trist at Karpov ikke vant deres første match i 1984 – det hadde han virkelig fortjent etter å ha ledet stort! Hadde matchen blitt spilt som best over 24 partier slik den burde, så ville Karpov vunnet med solide 14-10 uten at Kaspy hadde fått en eneste seier… I stedet ble det en stillingskrig og en utholdenhetskamp som ikke var verdig. Hvis Brasil hadde ledet 2-0 mot Tyskland i fotball VM når bare 12 minutter gjensto, så ville kampen aldri ha blitt annullert om det plutselig oppsto et vanvittig trodenvær som saboterte matchen. De ville avbrutt matchen og funnet en rettferdig løsning der det som var spilt ble reflektert.
I Kasparov – Karpov ble Karpov rett og slett snytt da han ledet med solide 5-3.
Riktig God Jul, Joachim!